Møt klovneneKlovnene.htmlshapeimage_1_link_0
Velkommen.html
SykehusklovnHelseklovn.htmlshapeimage_3_link_0
PresseklippPresseklipp.htmlshapeimage_4_link_0
SponsorerSamarbeidspartnere.htmlshapeimage_5_link_0
KontaktKontakt.htmlshapeimage_6_link_0
fotogalleriFotogalleri/Fotogalleri.htmlshapeimage_7_link_0
Stiftelsen HelseklovnerStiftelsen_Helseklovner.htmlshapeimage_8_link_0

Sykehusklovn


Sykehusklovnens historie og kunstens betydning for menneskene


Den første h
offnarren vi kjenner til arbeidet for farao Dadkeri-Assi under det 5. Dynasti i Egypt.

Minoritetsgruppenes  ritualer har vært der i uminnelige tider, for å hente energi vi ellers ikke hadde funnet. Godstolen er fin, men man blir ikke akkurat ”giret” der. Man skaper adrenalin med å være aktiv som for eksempel ved dans. Adrenalin skaper energi, energien bruker man til dans og fest, krig, gå mot sykdom, bli frisk og mye mer. Ritualer er også folks behov av å se det burleske i verden. Hvem hadde ritualer? Inuiter, indianere, de gamle europeerne, norrøne stammer, - alle, tror vi. Vi også. Kirken er et rituale, livsritualer som bryllup og konfirmasjoner, selskaper med venner, sangen til 50-åringen.


I Thailand sender de inn klovner til gravide som ikke våger å føde sitt barn. Nå sendes klovnene også inn til dem som har tatt prøverørsinjeksjon for å bli gravide, fordi det er forsket på og funnet effektivt for å lykkes med graviditeten!


Sceneklovnen slik vi kjenner den oppstod rundt 60-tallet. Jacques Lecoq, verdenskjent klovne- og mimelærer fra skolen med navn etter ham, sier :"Klovnen fremkaller latter, men hvordan? Med utgangspunkt i å la studentene få oppdage klovnens humor selv, lot han sine elever hvert år begynne med å gå en etter en ut på gulvet og vise noen klovnestreker. Elevene gjorde det først dårlig. De satte seg ned igjen,  frustrerte, flaue, de syntes synd på seg selv. Da lo medelevene. "Der var klovnen! Den lille klovnen som alle kan identifisere seg med. Den karakteren som viser seg som verdensmester, men som ærlig viser sine svake sider og rene følelser. Å finne sin egen klovn er å finne den beste måten å le av seg selv. Det er ikke en historisk rolle (som Pierrot, eller Commedia dell´Artes Harlekin), men man finner den klovnen som bor i en selv." Klovnen er helt eller antihelt-hun kan hevde at hun er legens assistent, og få på pukkelen. Eller hun kan opptre klossete- men plutselig klarer hun noe ingen hadde ventet av henne. Hun er fin i tøyet- og under har hun noe veldig lattervekkende, en mamelukk med flamingoer i rosa. Det uventede er der og skaper innpust, utpust på latter, og inn igjen. Likeledes kan latteren være en trigger til gråt, bare fordi vi har åpnet opp for følelser - og den er like naturlig som latteren. Vi er trenet til å takle alle fasetter, slik at barnet skal få aksept for alle sinnsteminger - også dem som ofte er tabubelagt og vanskelig å snakke om. Smerte lar seg avlede. Vi kan også la smerten være der, fordi den ikke går vekk, da gir vi den et større rom å være i så den blir mindre og ikke virker så skremmende lenger.


Miljøet rundt påvirker klovnens innhold og form. Slik er det med sykehusklovnen også. Hoffnarren var politisk orientert og torde si det andre folk ikke fikk si. Sykehusklovnen er sosialt orientert, men får også, sammen med  barnet, si og gjøre ting barnet ikke har tort, som herme, erte, grise med såpebobler osv. Klovnen holder speilet opp for verden. Klovnen ser verden gjennom barnets øyne og reflekterer livet som et prismeglasss, et mikroskop eller et makroskop. Vi får noe til å skje, vi overrasker. Overraskelsen skaper innpust, får en til å tenke, føle, sanse, leve i nuet. Det betyr at vi får til en endring. For oss er det et mål at denne endringen er positiv. 


Hva vet vi om sykehusklovning andre steder i verden?

Michael Christensen startet The Big Apple Cirkus Unit i New York i 1986. Caroline Simmonds startet prosjektet Le Rire Medecin i –91 i Paris. Nå er de 78 klovner og budsjettet ligger på 3.349 millioner Euro.

I Canada, særlig  Quebec, er det mange. I Sverige har de klovning i Gøteborg, Linkjøping, Helsingborg, Kristianstad, Umeå og Stockholm. De er finansiert av fonds, ideelle foreninger og statlige midler. Det er litt forskjell på europeiske sykehusklovner og amerikanske; i Amerika er de skapt av Big Apple Cirkus som stammer fra sirkusklovner. I Europa er vi oppstått fra den relativt nye teaterklovnen, sceneklovner, som tradisjonen Jaques Lecoq og Marcel Mareau skapte. Teaterklovnene setter teaterkunsten høyt, er kanskje mer poetiske, stilrene, legger stor vekt på sin karakterutvikling, har krav til skuespillerkompetanse og sosialkompetanse, higer etter kunnskap og er nysjerrig på alt.



Klovnen øver alle sine sanser og sosiale egenskaper, dyrker rituelle handlinger i daglig forstand og setter fokus på små ting, store ting og ofte i et annet perspektiv enn hva vi mennesker tenker på som normalt. Kunsten er vår livskilde. Den er høyt skattet som en variant av lek, som vi mennesker begynner våre liv med å prioritere høyt som barn. Gjennom vår kunst kan vi dra til landskap som sansene vår får kraft av, gjennom den kraften får vi energi. Energien bruker vi til å gå vekk fra sykdom, bli friske. På samme måte som naturen kan gi oss opplevelser som sansene våre bruker som rekreasjonsmateriale, kan kunsten gi våre sanser overskudd. Vi er født sånn, hvorfor ellers har vi danset rundt bålet og risset i stein i uminnelige tider? Hvorfor ellers har vi gåsehud ved spenning, tårer ved gråt og latter ved fest? Hvorfor feste gå på tivoli og stå på vannski? Hvorfor?  FORDI vi har sanser som er som porer som suger til seg, sender energi-strålene gjennom kroppen, opp til hodet med beskjed om at nå skjer det,  og lager det om til pur morfin!!!! Vi har adrenalin for negativ stress, men vi har også positiv adrenalin. Som er til for å glede oss, eksitere oss, gi oss vår egen medisin! Jo mer interaktiv, jo mer aktivt for den syke selv.


DERFOR KLOVNER på sykehus, på sykehjem, på gater og torg!



 

Le Rire Medecin

Marcel Mareau som Bip